Peder Inge Knutsen Samdal: Om “Samtidslyrikkens udvidede felt” - Louise Mønster

I kapittelet “Samtidslyrikkens utvidede felt” i boken Ny nordisk beskriver Louise Mønster hvordan poesien har utviklet seg i Danmark på 2000-tallet. Utviklingen går på hvordan poesien formidles, hvem som gir ut poesi og hvordan unge poeter uttrykker seg i dag. Jeg vil i denne oppgaven hente ut hovedpoengene i Mønsters tekst. Underveis vil jeg også sammenligne utviklingen i Danmark med hva som skjer i norsk poesi, og lete etter likheter og ulikheter dem to imellom.

Et viktig utviklingstrekk ved dansk poesi, skriver Mønster er hvordan den leses og spres gjennom sosiale medier: “...bogen er ikke længere lyrikkens endegyldige medium. Tværtimot er poesien begyndt at gå nye veje. En af disse nyorienteringer fører ind på de elektroniske medier …” (Mønster 2016: 16). Mens man tidligere møtte poesien mellom to permer, publiseres poesi i dag på en annen måte. Dikt deles på sosiale medier og nettforum, og har fått en ny og utbredt rekkevidde. Et eksempel hentet fra norsk kontekst er Instagram-kontoen Ren poesi, som er drevet av Ellen Wisløff. Den har nærmere 100 000 følgere og legger ut bilder av nyskrevne dikt og gamle klassikere. Mønster poengterer at dette skaper en annen interaksjon med leserne, og at det skapes nye fellesskap for leserne og poetene (Mønster 2016: 17). Poet og anmelder i Dagbladet, Endre Ruset, mener at dette utfordrer definisjonsmakten i litteraturen som tidligere har vært forbeholdt de store forlagene. Poeter som har blitt refusert av store forlag har gitt ut samlingene sine på egen hånd og nådd ut til en leserskare som de fleste poeter bare kan drømme om. Flere av Instagram-poetene når virkelig ut til publikum. Hvorpå Ruset mener at de store forlagene ikke bør sitte på gjerdet, og heller bruke Instagram og andre sosiale medier til å formidle diktene til kjente og kjære diktere som har gått bort.

Poesien går nye veier, men henger den tradisjonelle utgiveren av poesi, forlagene, med? Mønster har undersøkt antall poesiutgivelser fra de største forlagene i Danmark, og ser en tendens: Det blir færre poesiutgivelser hos de store forlagene, og noen har stoppet fullstendig med å utgi poesi. Det betyr derimot ikke at det ikke utgis poesi i Danmark, fordi det er en økning i antall diktsamlinger hos mindre forlag, såkalt small press. At poesi utgis av mindre forlag betyr ikke at dette er svakere utgivelser, small press har en kvalitativ betydning, skriver Mønster. Denne utviklingen skiller seg noe fra Norge, der de store forlagene (Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal) alle utgir poesi, og forsøker i varierende grad å leve opp til redaktørlegenden Harald Grieg ord: et stort forlag skal både være børs og katedral. Det betyr ikke det er fantastiske vilkår for poesien i norsk forlagsbransje. Poeten Dan Andersen sa nylig opp jobben som forlagsredaktør i Cappelen Damm og kritiserte utviklingen i forlaget i kraftig ordlag i pamfletten Brev til ledelsen. Der han blant annet er negativ til at Ellen Wisløff fikk lage en antologi om norsk poesi på Cappelen Damm. Men hvis vi ser vekk fra de store forlagene, finner vi andre, mindre forlag, som ligner på small press-forlagene Møster om. Jeg vil da særlig trekke fram kunstnerhuset House of Foundation med base i Moss og multiutgiveren Fanfare er to markante aktører. Begge har et sterkt fokus på poesi i sine utgivelser.

Mønster viser til den amerikanske litteraturteoretikeren Charles Bernstein, som mener at det i disse foraene, hos de små forlagene og deres arrangementer, at den interessante litteraturen skapes og utvikles. Disse poetene og tankene blir ikke fanget opp av den store offentligheten. “Dominerende medier, kommersielle forlag og landsdekkende tidsskrifter” dropper å dekke denne litterære scenen (Mønster 2016: 24). Bernstein var også tidlig ute med å spå at nye medier ville skape et ny estetikk, og skape nye muligheter for formidling. Fanfare er en norsk utgiver som har vært banebrytende på dette feltet. Med litteraturprosjektet Ferdigsnakka koblet de sammen tekst, musikk og design: og ga ut lydboksingler med opplesninger av forfattere, lydsatt av dj-er og musikere, og med cover laget av grafiske designere og kunstnere. 

Et sterkt bånd mellom musikk og poesi, er også en av hovedtendensene i dansk litteratur Louise Mønster trekker fram. I Danmark har det vært en økende interesse for rap, slampoesi og performancepoesi på 2000-tallet. Slampoesien har også fått fotfeste i Norge, og en av landets fremste slampoeter, Fredrik Høyer, har hatt fulle hus med sin forestilling Grønlandssutraen på Nationalteateret. Videre skriver hun at arrangementer der poeter leser egne tekster har fått en større utbredelse og viktigere funksjon hos forfatterne. Noe hun mener er en reaksjon på kommersialiseringen av litteraturen: “I takt med at mainstream, massemedier og bestsellerkultur har vundet indpas, synes der altså at være kommet et behov for etableringen af en modkultur og for alternative former for fællesskaber” (Mønster 2016: 36). Dette finner også eksempler på i Norge, med allerede nevnte House of Foundation som arrangerer en egen litteraturfestival og Fanfare som har hatt live-opptredener med forfattere og musikere.

Det er kanskje ikke så overraskende at det finnes flere likhetstrekk på poesiens vilkår og fremvekst i Danmark og Norge, all den tid det er naboland. Poesien har fått en særegen stilling blant alle litterære sjangre i sosiale medier. Formen og lengden på tekstene passer godt i mange sosiale medier, noe som gjør det enkelt å publisere et dikt på Instagram. Den største forskjellen, slik jeg tolker Mønster, går på de store forlagenes engasjement for poesien. Trenden i Danmark er at de store forlagene kommersialiseres i enda større grad enn i Norge, og at de dropper å publisere diktsamlinger. Noen unntak finnes, selvfølgelig. Som Yayha Hassan debutsamling Digte, utkommet på Gyldendal, med store salgstall og mye publisitet.

Litteraturliste:

Mønster, Louise.”Kap. 1: Samtidslyrikkens udvidede felt” i Ny nordisk. Lyrik i det 21.                      århundrede. Aalborg universitetsforlag, 2016.

Artikkel:

Ruset, Endre. “Hvem bestemmer hva som er bra poesi?”. Dagbladet, 17. februar 2018.