Lyrikk og lyrikkteori

Jeg tar utgangspunkt i Gilles Deleuze sin artikkel «Litteraturen og livet» (1993). Jeg rekker ikke å diskutere alle påstandene som legges fram i artikkelen her. Påstandene er også av en så avansert grad at jeg må forenkle dem, med tanke på omfanget av denne teksten. Jeg fokuserer derfor på spørsmålene «hva er å skrive?» og «hva ligger bak litteraturens tilblivelse?», med vekt på det siste. Litteratur skiller seg fra annen tekst. Mye av litteraturens særegenhet handler om drivkraften bak litteraturen. Det ligger en vilje, et mål, en idé eller lignende bak all diktning. Diktning er ikke stillstand, og selv tekster med tilsynelatende lite handling har en form for bevegelse. Deleuze åpner sin artikkel med følgende setning: «Å skrive er alt annet enn å tvinge et levd stoff inn i en uttrykksform». Dette ekskluderer flere motivasjoner til å skrive, eller prosesser rundt skriving. Men hva innebærer det egentlig å skrive? Deleuze forklarer skriving som bevegelse. Skriving har et mål,

Tua Forsströms syvende dikt i En kväll i oktober rodde jag ut på sjön (s. 14-15) markerer en utvikling i diktsamlingen. Dikterjeget går fra å være nærmest handlingslamma, til å ta aktive valg. Det er som om diktene bygger opp til dette øyeblikket, der jeget skal begynner å handle. To sider før dette diktet står det: «Jag sade at jag har gått en livräddningskurs, at jag / kan hämta upp vuxna och barn och gamla ur vattnet». Det at dikterjeget har gått på livredningskurs indikerer at vedkommende innser sine egen evne til å ta styring.             Diktet åpner på følgende måte: «Rodde ut på sjön i det gråa, det blåste / hårt och mörkret föll i långsamma / vågor (…)». Her er det et jeg som vil noe. Individet har tatt et bevisst valg om å begi seg ut på sjøen, det er ikke noe som bare «skjer» med henne. Vi finner bevegelse i både tidligere, og senere dikt. Men dette diktet gir uttrykk for en vilje , som ikke har vært tilstede tidligere i diktsamlingen. Viljen til bevegelse, eller det å