Lyrikk og lyrikkteori

Henrik Wergeland trenger neppe noen introduksjon. Som den kanskje mest prototypiske av romantiske diktere som Norge har produsert, er det nærmest en klisje å velge å skrive om akkurat ham. God kunst, skal vel imidlertid være «evig grønn», og jeg tror derfor det likevel kan være interessant å prøve å møte hans diktning med en innfallsvinkel fra et mer samtidig ståsted. Slik kan vi forsøke å slå fast hans diktnings, og lyrikkens som sådan, relevans i vår tid. Det betimelige spørsmål som i den forbindelse reiser seg er: er romantikken død? I dag er det kjensgjerninger at mennesket har besteget månen, underkuet naturen til sin egen forbrukende og kommersielle fordel, og dykket dypt inn i havets dunkle dyp. I en tid der oppdagelsen og kartleggingen av verden ser ut til å være fullendt, dens fantastiske naturfenomener vitenskapelig forklart gjennom empirisk forskning, kan det virke fånyttig å sysle med lyriske refleksjoner rundt naturen og dens «undre». Er vi blitt immune for lyrikkens fo

Det kommer stadig nye former for lyrikk. Vi er midt i en svært spennende utvikling av samtidslyrikken på flere måter. Bokutgivelser av lyrikk beveger seg fra store til mindre forlag, det blir stadig nye muligheter og uttrykksformer for lyrikken via digitale medier og en økende interesse for performance og lyrikk i kombinasjon med musikk. I Ny nordisk. Lyrik i det 21.århundre (2016) har Louise Mønster diskutert samtidslyrikkens utvidede felt. Den klassiske, sentrallyriske tradisjonen har tidligere fokusert på diktjeget og stilistisk ensartethet. Nå blir lyrikkens vanlige former og grenser utfordret av samtidslyrikkens interaksjonslyriske norm. Den kjennetegnes både av stilistisk og sjangermessig mangfold, sjeldent klart avgrensede dikt og påvirkning av sosiale kontekster og diskurser. Dette fører til et skifte av forfatter- og mottakerfokus: Forfatteren er ikke lenger tilbaketrukket og skrivende, men blir mer synlig og opptredende. Samtidig endres mottakerens rolle fra pas

Diktet ”Ved Rundarne” er skrevet av forfatter og journalist Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). Det ble trykt i diktsamlinga ”Ferdaminni frå sumaren 1860” som regnes som hans litterære hovedverk. “Ferdaminni” er en reisebok som beskriver reisen han gjorde til fots fra Eidsvoll til Trondheim i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. ”Ved Rundarne” ble godt kjent etter at Edvard Grieg tonesatte det i 1870-årene, og diktet er også blitt koblet til maleriet ” Vinternatt i Rondane” av Harald Sohlberg . Diktets tittel viser til Vinjes egne hjemtrakter og høyfjellsområdet Rondane. Diktets oppbygging ”Ved Rundarne” er et rytmisk og regelmessig dikt, bygd opp etter et fast mønster som andre dikt fra samme tidsperiode. Diktet har enderim og består av fire strofer med åtte verselinjer i hver strofe, også kalt en ottava rima-strofe (oktaven). Denne strofeformen har et jambisk pentameter og rimmønster: AbAbAbCC. Tilsvarende verselinjer i strofene har nøyaktig like mange stavelser. Hver s